Prioritering
Går vi to-tre år tilbake i tid, var det èn ting som sto i hodet på meg.
FOTBALL. Jeg var ihuga startfan. Kamp etter kamp stilte jeg opp.
Det var min førsteprioritet. Alt annet kom bak.
Jeg droppa venner, jeg droppa familie, jeg droppa møter.
Jeg ditcha Jesus – jeg ditsca min beste venn!
En dag stilte Gud meg spørsmålet: Hvordan er det du prioriterer?
Jeg ble sjokkert når jeg så på meg selv, og mitt liv de to siste årene.
Det kunne ikke fortsette. Jeg gled jo lenger og lenger bort fra Gud,
og jeg bestemte meg fra den dagen å la min prioritering være helt annerledes.
Folk sa: Herlighet for en medgangssupporter.
Jeg smilte og sa: Jeg har bare begynt å prioritere
1. Krøn. 29,17 sier: “Min Gud, jeg vet at du ransaker hjerter og gjerne vil ha oppriktighet.”